Goodwill og verdifallstesting i praksis: revisors arbeid og regnskapsbrukerens etterprøvbarhet
Goodwill og verdifallstesting etter IAS 36 er ofte et særlig viktig forhold i revisjonen (KAM*KAM: Key Audit Matter, vesentlige revisjonshandlinger.) fordi verdiene er store og vurderingene bygger på skjønn. Revisor kan teste modellene, mens eksterne regnskapsbrukere kan mangle nøkkelinformasjon for å etterprøve headroom*Headroom: beregnet nåverdi av enhet minus bokført verdi. og gjennomføre egne sensitivitetsanalyser. Artikkelen viser hvor gapet oppstår, og hva som kan øke etterprøvbarheten uten å kompromittere kommersielle hensyn.

Muligheten til å gjøre egne sensitivitetsanalyser forutsetter kjennskap til både kontantstrømforutsetninger og bokført verdi som testes. Når CGU-spesifikk carrying amount ikke er tilgjengelig, kan regnskapsbrukeren forstå modellens logikk, men ikke kvantifisere headroom eller vurdere effekten av rimelige endringer i forutsetningene. Dette innebærer ikke at revisjonens konklusjon er svakere, men at etterprøvbarheten for eksterne brukere blir begrenset.
Problemstilling
Hvordan oppstår gapet mellom (i) revisors dokumenterte arbeid med verdifallstesting (inkl. omtale som KAM) og (ii) regnskapsbrukernes reelle mulighet til å etterprøve nøkkelforutsetninger og headroom på CGU*CGU: Cash Generating Unit, den kontantstrømgenerende enheten.-nivå basert på offentlig tilgjengelige noteopplysninger?
Goodwill oppstår ved konsolidering av oppkjøpte selskaper i konsernregnskapet. Allokeringen av verdien følger av en PPA*PPA: Purchase Price Allocation, allokering av kjøpesum.-analyse som gjøres ved den initiale registreringen av kjøpet i regnskapet til mor. Goodwill er verdien som gjenstår etter at alle andre verdier er fordelt. Etter IAS 36 skal goodwill ikke avskrives over tid, men regelmessig testes for verdifall ved å sammenligne carrying amount*Carrying amount: resterende regnskapsført verdi. med recoverable amount*Recoverable amount: høyeste verdi av value in use og fair value less costs of disposal., gjennom en impairment-test. Dersom recoverable amount er lavere enn carrying amount, skal nedskrivning vurderes.
Hvorfor IAS 36 blir viktig i praksis
Verdifallstesting av goodwill er modellbasert: Recoverable amount (ofte value in use*Value in Use: Verdi av enheten ved fortsatt bruk og fortsatt virksomhet.) bygger på nåverdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer per CGU og sentrale forutsetninger som WACC*WACC: Weighted Average Cost of Capital, vektet avkastningskrav, diskonteringsrente., samt vekst, marginer og terminalverdi*Terminalverdi: nåverdi av kontantstrømmer etter eksplisitt prognoseperiode.. Terminalverdi bestemmes ofte som neste års resultat etter en tenkt budsjettperiode (3–5 år) ved bruk av Gordons formel*Gordons formel for evig vekst: forventet utbytte i terminalår dividert på (avkastningskravet minus årlig vekst (g)). for evig vekst (terminalvekst). Når en stor del av verdien ligger i terminalperioden, øker følsomheten for små endringer i forutsetningene. Dette er en viktig forklaring på hvorfor goodwill og impairment ofte blir et særlig viktig forhold i revisjonen (KAM) for børsnoterte selskap med aktiv oppkjøpspolitikk. Goodwill kan representere en stor del av selskapets rapporterte egenkapital i markeder med sterk vekst. Banker stiller ofte krav til egenkapitalrate som vilkår for å videreføre lånerammer.
Metode og datagrunnlag
Arbeidet bygger på (i) en screening av et børsunivers (177 selskaper) for å identifisere selskaper med høy goodwill-eksponering og (ii) en gjennomgang av årsregnskaper, særlig note om goodwill og revisors beretning. Utvalget består av tre “kjente” selskaper (for gjenkjennelighet) og ett særlig valgt eksempel for å illustrere ulike nivåer av etterprøvbarhet.
Etterprøvbarhet i goodwill-tester (IAS 36) med tre nivåer
Matrisen under beskriver tre typiske nivåer av etterprøvbarhet i offentlig rapportering. Casene som omtales senere, brukes kun som illustrasjoner på nivåene.
Dimensjon |
Nivå A Etterprøvbart |
Nivå B Delvis etterprøvbart |
Nivå C Begrenset etterprøvbart |
|---|---|---|---|
CGU-struktur |
Avgrensede CGU-er |
Få, brede CGU-er |
Integrerte / sammenslåtte |
Transaksjonsreferanse |
Klar sammenheng |
Delvis sammenheng |
Ingen direkte sammenheng |
Nøkkelparametre (WACC, g, horisont) |
Oppgitt |
Oppgitt |
Oppgitt |
Carrying amount |
Oppgitt |
Aggregert |
Ikke oppgitt |
Headroom / sensitivitet |
Kvantifiserbar |
Indirekte / kvalitativ |
Ikke kvantifiserbar |
Ekstern stresstest |
Mulig |
Begrenset |
Ikke mulig |
Tre praktiske observasjoner
Når transaksjonsinformasjon ikke lenger er tilstrekkelig
I praksis er regnskapsbrukere ikke fremmede for å få innsikt i verdier knyttet til større oppkjøp. Ved vesentlige oppkjøp vil kjøpesummen ofte være synlig gjennom kontantstrømoppstillingen, og morselskapets regnskap vil vise bokført verdi av investeringen i datterselskapet. I tillegg gir kjøpesumsallokeringen (PPA) innsikt i identifiserte merverdier og goodwill på oppkjøpstidspunktet. Utfordringen oppstår når det etterfølgende ikke lenger er en direkte sammenheng mellom transaksjonen og den kontantstrømgenererende enheten som goodwill testes mot. Da mister transaksjonsbaserte størrelser sin forklaringskraft som referanse for verdifallstesting.
Integrerte oppkjøp og fragmentert goodwill
Etterfølgende organisering er ofte hovedårsaken til redusert etterprøvbarhet. I mange tilfeller innlemmes oppkjøpte virksomheter i eksisterende CGU-er, eller goodwill fordeles på flere CGU-er, eksempelvis geografiske enheter. Når dette skjer, vil verken kjøpesum eller PPA alene gi grunnlag for å identifisere hvilken bokført verdi som faktisk testes i den løpende impairment-modellen. For revisor er dette uproblematisk: CGU-struktur og allokering av bokførte verdier er dokumentert og testet. For eksterne regnskapsbrukere innebærer det derimot at vesentlige deler av goodwill kan bli liggende utenfor praktisk etterprøvbarhet, selv om nøkkelantakelser som diskonteringsrente og vekst er oppgitt.
Carrying amount som forutsetning for egen sensitivitetsanalyse
Muligheten til å gjøre egne sensitivitetsanalyser forutsetter kjennskap til både kontantstrømforutsetninger og bokført verdi som testes. Når CGU-spesifikk carrying amount ikke er tilgjengelig, kan regnskapsbrukeren forstå modellens logikk, men ikke kvantifisere headroom eller vurdere effekten av rimelige endringer i forutsetningene. Dette innebærer ikke at revisjonens konklusjon er svakere, men at etterprøvbarheten for eksterne brukere blir begrenset. I selskaper der goodwill er vesentlig og allokert til integrerte eller sammensatte CGU-er, kan derfor opplysninger om carrying amount, eventuelt i intervaller eller som relative størrelser, øke beslutningsnytten uten å undergrave kommersielle hensyn.
Case-illustrasjoner
AutoStore*Autostore årsrapport 2025 Annual Report 2025 – nivå C (begrenset etterprøvbarhet)
AutoStore tester goodwill innenfor én samlet kontantstrømgenererende enhet. Diskonteringsrente er oppgitt. Det foreligger ikke noen nøkkeltall for vekst og marginer i budsjettperioden. Headroom omtales ikke. Noten viser til de mest kritiske parametre for fremtidig verdiutvikling. Noten viser også til markedsverdsettelse som støtte for verdinivået. Regnskapsbrukere får en god forståelse av modellens oppbygning, men begrenset mulighet for egen sensitivitetsanalyse. Verdifallstesting av goodwill er ikke særskilt omtalt i revisjonsberetningen som et viktig forhold i revisjonen (KAM). Dette reflekterer revisors vurdering av risiko og kompleksitet i modellen på tidspunktet for revisjonen, og er ikke nødvendigvis knyttet til størrelsen på goodwill i seg selv.
SoftwareOne*SoftwareOne årsrapport 2025 SWO-Annual-Report-2025-en.pdf – nivå B/C (delvis til begrenset etterprøvbar)
SoftwareOne har betydelig goodwill allokert til flere rapporterende enheter etter større oppkjøp, blant annet Crayon Group ASA i 2025. Sentrale forutsetninger er beskrevet i noteopplysningene, og endringer i organiseringen av rapporterende enheter er forklart. Carrying amount fremgår per CGU, sammen med WACC og vekstrate. Dette gir god innsikt i de viktigste driverne i verdifallstesten. Selskapet oppgir utvikling i inntekt per CGU, men resultat fordelt per CGU oppgis ikke, noe som gjør det vanskelig for eksterne brukere å reprodusere eller stressteste modellene. Selskapet opplyser at det foreligger betydelig headroom og viser til sensitivitetsanalyser som indikerer lav nedskrivningsrisiko. Revisor fremhever i KAM at goodwill utgjør 20 % av totale eiendeler og beskriver hvordan ledelsens arbeid med impairment testing er gjennomgått og vurdert.
Link Mobility*Link Mobility årsrapport 2025 link-mobility-group-annual-report_2025_complete.pdf – nivå A/B (etterprøvbar til delvis etterprøvbar)
Goodwill utgjør 49 % av totale eiendeler i Link Mobility ved utgangen av 2025 og tilsvarer omtrent verdien av bokført egenkapital.
I Link Mobility er goodwill fordelt på geografiske enheter. Selskapet opplyser om sentrale forutsetninger som diskonteringsrente, vekst og marginintervaller, og samlet headroom er omtalt. Omsetning, bidrag og EBITDA rapporteres på CGU-nivå. Selskapet rapporterer spesifikke opplysninger om viktige forutsetninger for fire rapporterende land som hver representerer mer enn 10 % av total goodwill. Tyskland, Norge, Frankrike og Østerrike presenteres med carrying amount og sensitivitetsanalyser som viser samspill mellom endret vekst, WACC og EBITDA. Man kan dermed raskt identifisere kombinasjoner av fremtidig verdi som vil være lavere enn den bokførte. Ulempen er at det fortsatt er rapporterende enheter som utgjør litt mer enn 50 % av goodwill som ikke er vist på denne måten.
Verdifallstesting er løftet frem som et særlig viktig forhold i revisjonen (KAM). I tillegg til den rent kvantitative etterprøvingen vises det også til den kvalitative vurderingen, hvor revisor har vurdert vesentlige forutsetninger opp mot ledelsens historiske evne til å treffe på fremtidig utvikling.
NRC Group*NRC Group årsrapport 2025 integrated-annual-report-2025.pdf – nivå A (etterprøvbar)
NRC Group har betydelig goodwill knyttet til klart definerte enheter. Goodwill utgjør 42 % av verdien av totale eiendeler ved utgangen av 2025. I notene vises det til tidligere nedskrivninger i 2024 med NOK 150 millioner i Norge og NOK 500 millioner i Finland. Forbedret prosjektgjennomføring har bidratt til at selskapet unngår nedskrivning for 2025. Noteopplysningene gir informasjon om carrying amount og headroom, slik at regnskapsbrukere kan forstå hvor robust verdifallstesten er og derved gjennomføre en enkel ekstern sensitivitetsvurdering. Caset illustrerer hvordan relativt begrensede tilleggsopplysninger kan øke etterprøvbarheten uten å røpe detaljer om forretningsstrategi.
Revisor gjengir hvordan verdien av goodwill er gjennomgått som KAM i sin beretning. Revisor nevner at goodwill stammer fra eldre oppkjøp med erfaringsmessig lavt headroom over carrying amount, som derved utgjør en vesentlig regnskaps- og revisjonsmessig risiko.
Revisors arbeid og kommunikasjon
Det er tydelig i eksemplene at revisor gjør en omfattende etterprøving av beregningene i impairment-testen. Når verdien av goodwill-verdien er betydelig i forhold til bokført egenkapital og det foreligger usikkerhet, peker revisor på forholdet i KAM og beskriver i detalj hvordan det er skaffet tilstrekkelig revisjonsbevis.
Forslag til «decision-useful disclosure» (tre trinn)
Trinn A – Minimum
CGU-definisjon, horisont, WACC/diskonteringsrente og terminalvekst, samt tydelig identifikasjon av de mest sensitive driverne.
Trinn B – Bedre
Kvantifiserte sensitiviteter for 1–2 nøkkeldrivere (for eksempel ±1 prosentpoeng WACC eller marginendringer) slik at brukeren kan forstå størrelsesorden.
Trinn C – Best practice
Carrying amount/headroom for vesentlige CGU-er (eventuelt som intervaller eller relative størrelser) for å muliggjøre ekstern etterprøving uten å avsløre konkurransesensitiv detaljinformasjon.
Avslutning
Det er den som avlegger regnskapet som kan velge hvor mye informasjon man ønsker å vise. Vi har ikke funnet noen mangler etter gjeldende regler. Vi har vist til hvilken ytterligere informasjon vi kunne tenke oss for å kunne etterprøve verdier ut fra våre egne forutsetninger. Det kan oppstå et reelt etterprøvbarhetsgap når goodwill er vesentlig, og CGU-allokering er kompleks. Dette er relevant for revisorer og CFO-er fordi det påvirker forventningsstyring, kommunikasjon og kvaliteten på beslutningsgrunnlaget for regnskapsbrukere.
Kilder:
IAS 36 Impairment of assets IAS 36 – 2021 Issued IFRS Standards (Part A)





